​Landsbyen Khunde, 3800 m.o.h.

 

Sherpaene våre kommer fra Nepal, fra landsbyen Khunde og nærliggende områder i Himalaya.

Khunde ligger på 3800 m o.h., ikke langt fra Mount Everest. Landsbyen er veiløs, så det er vanlig at innbyggerne
selv bruker flere dager på å bære alt de trenger opp til landsbyen. Vekten på det de bærer vil ofte tilsvare deres egen
kroppsvekt, eller mer. Slik har dagliglivet vært i flere århundrer, og dette har gjort sherpaene spesielt sterke.
Det at de bor og arbeider på nesten 4000 m høyde, har dessuten gjort at de har
et mye høyere oksygenopptak enn vanlige mennesker.


 

Klatring på Mount Everest

 

Flere av sherpaene har deltatt på klatreekspedisjoner til Mount Everest. Ekspedisjonene ville vært
vanskelige å gjennomføre uten sherpaenes fysiske styrke og utholdenhet. Sherpaene er vant til å bære tungt, og det høye oksygenopptaket gjør at de ikke trenger oksygentilførsel på siste del av ruten opp til Mount Everest.


 

Stein som byggemateriale i Khunde

 

I Khunde er sherpaene vant til å bygge ting i stein, fordi dette byggematerialet er lett tilgjengelig lokalt.
Landsbyen ligger i Sagarmatha nasjonalpark, hvor vegetasjonen er sårbar og strengt vernet. Felling av trær til
f.eks husbygging er vanskelig å få godkjent, men unntak kan gis for bjelkelag, etc. Stein er derfor hovedbyggematerialet
for hus. Stein brukes videre til steingjerder; og stiene deres er steinsatte og har trappetrinn i bratte stigninger, osv. Dette betyr at sherpaene i sitt dagligliv bygger i stein på samme måte som vi gjorde i Norge tidligere, og de har

derfor holdt i hevd teknikkene som må brukes i dette arbeidet.


 

Norge er bedre enn Mount Everest

 

Mount-everest-ekspedisjonene som sherpaene har hatt som ekstrainntekt siden 1953,
er som kjent farlige. I forbindelse med tilrettelegging for turistene under klatring har mange sherpaer omkommet
pga is- og snøras. Sherpaene setter derfor stor pris på å komme til Norge, for i stedet å arbeide med stein.

Særlig kvinnene i landsbyen støtter dette, fordi risikoen er stor for å miste

mennene i klatreekspedisjonene.


 

Sherpaene tjener mer enn norsk tarifflønn

 

Sherpaene våre arbeider i Norge i sommerhalvåret, og de mottar lønn som er høyere enn norsk tarifflønn.
Betalingen tilsvarer flere årslønner i Nepal, og på denne måten får sherpaene råd til å øke sin levestandard. I landsbyen

bestemmer et landsbyråd hvordan pengene skal fordeles, og kvinnene stor innflytelse i rådet. Sherpaene har alltid

levd under marginale forhold, og tradisjonen de har med å hjelpe hverandre har sikret livsgrunnlaget også i vanskelige tider.


 

Steinarbeid med tradisjonell redskap

 

Sherpaene bruker tradisjonelle redskaper i steinarbeidet. Dette betyr slegge, hammer, meisel og spett,

og i tillegg hakke ved behov. Meislene er særlig viktige, og her stiller sherpaene store krav til at stålet er seigt, slik at

meislene kan holdes skarpe. Under steinarbeidet blir meislene mindre skarpe, og hver sherpagruppe har en sherpa med

kompetanse som smed. Smeden lager ved behov en esse, gløder meiselen, hamrer den skarp, og herder den ved avkjøling i vann. Meislene blir på den måten holdt skarpe. Sherpaene er altså også steinhoggere, ved at de ikke bare

plasserer steinen, men om nødvendig også hogger den til, slik at den passer.


 

Å ‘’lese’’ steinen

 

Å ‘’lese’' steinen er viktig i alt steinarbeid. Alle steiner har side egenskaper,
og disse egenskapene bestemmer hvor vidt, og hvordan steinen lar seg splitte, dele, knuse, osv.

Sherpaene har et skarpt blikk for å lese steinen.

 

Sherpaene er eksperter på steinarbeid

 

Å bygge f.eks. tørrmurer i stein krever en evne til å planlegge hvor ulike steiner vil passe.

Et eksempel: For å få en sterk og vakker mur, skal steinene legges i såkalt forband for å unngå bandtjuver

(gjennomgående vertikale skjøter). Slike prinsipper for kvalitet i tørrmuringen er en

selvfølge for Sherpaene. Dette er fagfolk som er eksperter på håndverket.